USA — ETF-er og fond

Amerikanske fond følger USAs børs, oftest gjennom S&P 500 eller den bredere MSCI USA. Det er verdens dypeste aksjemarked, og det har over lang tid trukket verdensindeksene oppover. Den som allerede eier et globalt fond, eier for øvrig allerede mest USA — å legge til et rent USA-fond øker den konsentrasjonen ytterligere.

To ting skiller denne eksponeringen fra en bred global. Det første er konsentrasjonen i toppen: de ti største selskapene står for omtrent en tredel av S&P 500, og de hører i stor grad hjemme i samme bransje. Indeksen er mindre spredt enn antallet selskaper antyder.

Det andre er valutaen. Beholdningene er i dollar selv når fondet handles i euro på Xetra. Beveger dollaren seg mot kronen, påvirker det avkastningen din, opp eller ned, uavhengig av hvordan selskapene går. Valutasikrede varianter finnes og fjerner den effekten, men de koster mer i løpende kostnad.

Av de 102 ETF-ene her koster den billigste 0,03 % i året og den dyreste 0,8 % — 27 ganger så mye for eksponering mot samme marked. 14 forvaltere står bak dem, flest fra iShares. 45 er akkumulerende og 28 utbyttebetalende.

Kostnaden er det eneste du vet sikkert på forhånd: avkastningen vet du ikke, kostnaden trekkes hvert år uansett hvordan det går. På samme eksponering er den billigste varianten derfor normalt det rimeligste utgangspunktet.

To ting avgjør utover kostnaden. Utbyttepolitikken: et akkumulerende fond reinvesterer automatisk, et utbyttebetalende utbetaler. I en aksjesparekonto betyr det mindre skattemessig, men det endrer hva du må gjøre selv. Fondets størrelse: svært små fond legges ned eller slås sammen oftere, noe som tvinger fram et salg du ikke valgte.

Instrumenter notert på Xetra kan normalt holdes i en aksjesparekonto. Reglene varierer mellom meglere — kontroller hos din.