Globale aksjer — ETF-er og fond

Et globalt aksjefond eier selskaper fra hele verden i én beholdning. Derfor brukes det så ofte som grunnstammen i en sparing: du slipper å velge land og bransje, og du slipper å ombestemme deg når verdensøkonomiens tyngdepunkt flytter seg.

Men globalt betyr sjelden jevnt fordelt. De brede indeksene vekter etter børsverdi, og amerikanske selskaper står i dag for omtrent sju tideler av en typisk verdensindeks. Den som kjøper et globalt fond, kjøper altså i praksis først og fremst USA — og får en valutaeksponering mot dollaren på kjøpet. Det er ikke galt i seg selv, men det er verdt å vite at man gjør det.

Forskjellen mellom de vanligste indeksene ligger i hvilke markeder som er med. MSCI World dekker utviklede land og utelater vekstmarkeder helt. FTSE All-World og MSCI ACWI tar dem med, noe som gir noen prosent Kina, Taiwan og India. Fondsnavnet sier det sjelden rett ut, så det er indeksen man må lese, ikke overskriften.

Av de 104 ETF-ene her koster den billigste 0,05 % i året og den dyreste 0,75 % — 15 ganger så mye for eksponering mot samme marked. 17 forvaltere står bak dem, flest fra iShares. 49 er akkumulerende og 33 utbyttebetalende. Vil du se hva kostnadsforskjellen gjør over tid på din egen sparing, kan du regne på den i kalkulatoren for fondskostnader.

Kostnaden er det eneste du vet sikkert på forhånd: avkastningen vet du ikke, kostnaden trekkes hvert år uansett hvordan det går. På samme eksponering er den billigste varianten derfor normalt det rimeligste utgangspunktet.

To ting avgjør utover kostnaden. Utbyttepolitikken: et akkumulerende fond reinvesterer automatisk, et utbyttebetalende utbetaler. I en aksjesparekonto betyr det mindre skattemessig, men det endrer hva du må gjøre selv. Fondets størrelse: svært små fond legges ned eller slås sammen oftere, noe som tvinger fram et salg du ikke valgte.

Instrumenter notert på Xetra kan normalt holdes i en aksjesparekonto. Reglene varierer mellom meglere — kontroller hos din.