Renter — ETF-er og fond

Rentefond låner ut penger i stedet for å eie selskaper. De kjøper obligasjoner utstedt av stater, kommuner eller bedrifter, og får rente tilbake. I en sparing er de der for å dempe svingningene fra aksjedelen — ikke for å drive avkastningen.

Det overrasker mange at et rentefond kan falle. To ting får det til å gjøre det. Det første er rentebindingstiden: når markedsrenten stiger, faller verdien på allerede utstedte obligasjoner, og jo lengre løpetid fondet har, desto mer. Det var det som skjedde i 2022, da lange rentefond falt tosifret samtidig som aksjer falt. Det andre er kredittrisikoen: får låntakeren problemer, synker obligasjonen i verdi. Statsobligasjoner fra stabile land har lav kredittrisiko, selskapsobligasjoner med høy rente har høy.

Derfor sier navnet på et rentefond mindre enn løpetiden og kredittkvaliteten. Et kort statsobligasjonsfond og et høyrentefond er begge rentefond, men de oppfører seg slett ikke likt.

Av de 190 ETF-ene her koster den billigste 0,05 % i året og den dyreste 0,55 % — 11 ganger så mye for eksponering mot samme marked. 14 forvaltere står bak dem, flest fra iShares. 61 er akkumulerende og 93 utbyttebetalende.

Kostnaden er det eneste du vet sikkert på forhånd: avkastningen vet du ikke, kostnaden trekkes hvert år uansett hvordan det går. På samme eksponering er den billigste varianten derfor normalt det rimeligste utgangspunktet.

To ting avgjør utover kostnaden. Utbyttepolitikken: et akkumulerende fond reinvesterer automatisk, et utbyttebetalende utbetaler. I en aksjesparekonto betyr det mindre skattemessig, men det endrer hva du må gjøre selv. Fondets størrelse: svært små fond legges ned eller slås sammen oftere, noe som tvinger fram et salg du ikke valgte.

Instrumenter notert på Xetra kan normalt holdes i en aksjesparekonto. Reglene varierer mellom meglere — kontroller hos din.