Europa — ETF-er og fond

Europeiske fond eier selskaper notert i Europa. Avhengig av indeksen kan det bety eurosonen, hele EU, eller Europa inkludert Storbritannia og Sveits — tre nokså forskjellige ting. STOXX Europe 600 hører til de bredeste og tar med alle tre.

Det som skiller Europa fra USA er bransjesammensetningen. Her veier banker, industri, legemidler og luksusvarer tungt, mens de virkelig store teknologiselskapene stort sett mangler. Det gjør at europeiske indekser ofte beveger seg annerledes enn amerikanske i samme periode — noen ganger dårligere, noen ganger bedre, men sjelden likt. Det er nettopp poenget med å eie begge.

En praktisk konsekvens: europeiske selskaper deler historisk ut en større del av overskuddet enn amerikanske. Derfor finnes det i denne kategorien uvanlig mange utbyttebetalende fond, og valget mellom utbyttebetalende og akkumulerende merkes mer her enn andre steder.

Av de 127 ETF-ene her koster den billigste 0,05 % i året og den dyreste 1 % — 20 ganger så mye for eksponering mot samme marked. 14 forvaltere står bak dem, flest fra iShares. 42 er akkumulerende og 56 utbyttebetalende.

Kostnaden er det eneste du vet sikkert på forhånd: avkastningen vet du ikke, kostnaden trekkes hvert år uansett hvordan det går. På samme eksponering er den billigste varianten derfor normalt det rimeligste utgangspunktet.

To ting avgjør utover kostnaden. Utbyttepolitikken: et akkumulerende fond reinvesterer automatisk, et utbyttebetalende utbetaler. I en aksjesparekonto betyr det mindre skattemessig, men det endrer hva du må gjøre selv. Fondets størrelse: svært små fond legges ned eller slås sammen oftere, noe som tvinger fram et salg du ikke valgte.

Instrumenter notert på Xetra kan normalt holdes i en aksjesparekonto. Reglene varierer mellom meglere — kontroller hos din.